På sin nystjålne Kawasaki
sveve òg vår heroinhøge nabo
               inn i våren
som nå stige
gjønå nypebuskens kamuflasje
me i dette øyeblikket tenke
me ska kunna forsvinna inn i,
som sett med ein katts søvndrukne øyne.
       Ein glømsel total,
der krigens ifillersprengte soldat og et uoppgjort minne
kan lyftast vekk av et kronblads
                     plutselige flash.
        På verandaens
åbne seng drøfte me vepsens sjel
som slåss i vinden
for si blinde, ukjende dronning
og derfor aldri kan fly seg vill.
Å, livet i den perfekte stat!
      Eg ser inn
i det svarta håret ditt. Der gror
ei striba sølv. Vokse hu
mod sitt eineståande
lengst der ude? Eller vente hu bare
på sine tusen systre?
         Gullregngult, rododendron-
støv, “Wild horses”
og signalet fra ein mobiltelefon
som slår ein bue inn fra ein tredje
eller fjerde verden (Ole?). 
       Men her svare ingen.
Her finnes allerede alt.
I Parmenides-
timen vokse håret
inn i vepsen, vinden
inn i staten og stille
gjømme me oss i tankens vakuum.
        Et bilde
som likne et bilde
på et liv. Et bilde, 
sjøl med denne røygen fra kjøttet på grillen
som nå glir forbi
og forsvinne som et kyss
mod himmelens
        grenselause tyveri.

On his newly stolen Kawasaki
our high heroin-neighbour also soars
into spring which now rises
through the camouflage of the rosehip bush
that we think at this moment
that we could vanish into,
as seen with the sleep-drugged eyes of a cat.            
        A total oblivion,
where the war’s soldier blown to smithereens and an unsettled memory 
can be lifted away by a petal’s
sudden flash! 
   On the veranda’s
open bed we discuss the soul of the wasp
fighting in the wind
for its blind, unknown queen
and therefore never losing its way.
Oh, life in the perfect state!
   I look into
your black hair. A silver stripe
grows there. Does it grow
towards its uniqueness
farthest out there? Or is it just waiting
for its thousand sisters?
        Laburnum-yellow, rhododendron-
pollen, “Wild horses”
and the signal from a mobile phone
that arches in from a third
or fourth world (Ole?).
   But here no one answers.
Here everything already exists.
In the Parmenides-
hour the hair grows
into the wasp, the wind
into the state and silent 
we hide in the vacuum of the thought.
    A picture
which looks like a picture
of a life. A picture, 
even with this smoke from the meat on the grill
that now glides past
and disappears like a kiss
against the sky’s
       boundless theft.