Halfdan Egedius blei berre 22 år gamal. Frå
hagen min ser eg dei same åsane i aust som han
såg når han måla sommarstemningane sine frå
Telemark. Den mørke taggete furuskogen
nattlege hildringar i lyst blått. To gutar

som kjem slengande i finpussen over jordet. Eg har
nettopp oppdaga Egedius, men det har eg vel nettopp
ikkje. Den kvite hesten under det store treet. Ryttaren
som tøyer seg etter morellene der oppe, lenge

før eg visste noe om utsikten mot Gvarv, som
noe anna enn ein stad med med uvanleg lågt frysepunkt i
vermeldinga. I dag er det 18. april og sol. Det luktar
sveitte, amoniakk og jord av kroppen min her eg sit
med utsikt til Egedius sine åsar hundre år etter, så mørke
dei er, så lyse

Halvdan Egedius only reached the age of 22. From
my garden I can see the same hills in the east that he
saw when he painted his summer landscapes from
Telemark. The dark, jagged pine woods
nightly mirages in light blue. Two boys

ambling over the fields in their Sunday best. I have
just discovered Egedius, but then that is exactly what
I have not. The white horse under the big tree. The rider
stretching for the cherries high up, a long time

before I knew anything about the view towards Gvarv
except being a place with exceptionally low freezing point on
the weather report. Today it is April 18th and sun. My body
smells of sweat, ammonia and earth as I sit
with a view of Egedius’s hills a hundred years later, they are
so dark, so light