En dag med frosne sjøer, i februar regjerer solen kun i blyge glimt, og stillheten er underveis som romskip i nattlig overfart. Snart snør det, som i det nordlige Japan, snart befinner vi oss i søvnens velmaktsdager, og universet tynger oss ikke lenger. Når jeg ser deg på avstand, i en hvit skråning, tenker jeg: alt du tar fra meg får du, og alt jeg låner av deg skal du arve tilbake.

A day of frozen lakes, in February the sun reigns only in shy glints, and the silence is on its way like space ships passing in the night. Soon it will snow, as in northern Japan, soon we shall be in the prime of sleep, and the universe will not weigh us down any longer. When I see you at a distance, on a white slope, I think: all that you take from me you will receive, and all that I borrow from you, you will inherit back.